Testo Gravstenskugge

Din ætt er fengslet i gråkald jord
i muld under gravstenskugge.
I hvileløs søvn ligger eldgammel bror
en søster kom rett fra vugge.

Begravd gjennom år etter år av død
viet den siste respekt,
begravd gjennom tider av anger og nød smuldrer din verdige slekt.

Din forfaders ånd er sivet ut
i makkjord i gravstenskugge.
Din forfaders ånd strever i muld
på sten er Fred hugget.

Sjeler strever og lengter til vinden
de trykkes i blytung jord.
Sjelene fra barna, fra mannen og kvinnen
de lengter til vind, der det gror.

Din ætt er fengslet i gråkald jord
i muld under gravstenskugge.
I hvileløs søvn ligger eldgammel bror en søster kom rett fra vugge.

Du trør på rimfrosne blader som knuses
du står der i gravstenskuggen.
De føler din nærhet, ånder beruses
og sprenger sitt gjenferd til kulden.

Sjeler strevde og lengtet til vinden
de bodde i blytung jord.
Sjelene fra barna, fra mannen og kvinnen
de lengtet til vind, der det gror.